Social Media Links:

Síguenos:

Cancuún México 29 de noviembre - 10 de diciembre 
Choose your prefered language: Español | English

The sun, full of mysteries

Solen. Full av mysterier

Norway
Aftenposten
30/08/2010
Pål Brække

Kan lav solaktivitet være årsaken til de siste kalde vintrene i Europa? Med økt kunnskap om Solen vil vi i fremtiden kanskje kunne forutsi slike kalde vintre.

Da forskerne trodde de hadde en relativt god forståelse av Solens 11-års syklus, opplevde vi i 2008-2009 at Solens utstråling og magnetfelt var betydelig svakere enn normalt. Vi må tilbake til 1913 for å finne en tilsvarende rolig periode.

Nylig antydet forskere at den uvanlig lave solaktiviteten kan ha vært årsak til de siste kalde vintrene i Europa. Uvanlig lite UV-stråling ble absorbert i Jordens øvre atmosfære - stratosfæren. Dette påvirket temperatur og vindsystemer som trykket på jetstrømmen, slik at vi fikk en kald og tørr vinter i Nord-Europa. Dersom dette er tilfellet, vil vi med bedre kunnskap om Solen kunne forutsi slik kalde vintre.

Årsaken til den lave solaktiviteten ligger inne i Solen, der storstilte transportbånd drar superhet gass langs overflaten fra ekvator opp mot polområdene. Her synker gassen ned og strømmer tilbake mot ekvator dypt inni Solen. Transportbåndet trekker hele tiden med seg magnetfelt som igjen er kilden til solflekker. Forskerne observerte at dette transportbåndet var uvanlig utstrakt de siste årene. Under normale solsykluser er transportbåndet mye kortere.

Norge med lange tradisjoner

Pål Brekke (49) er seniorråd- giver/solforsker ved Norsk Romsenter og forfatter av bøkene Sola – vår livgivende stjerne (2010) og Den store boken om astronomi (2009).

Norge har en lang tradisjon innenfor solforskning. Den bygger på vår tidlige interesse for nordlyset og Kristian Birkelands oppdagelse av at det vakre lysspillet skyldes Solen. En stor satsning over mange tiår har ført til at Norge i dag har kanskje verdens sterkeste solforskningsmiljø.

Helt siden Galileo rettet sitt teleskop mot Solen for 401 år siden, er stjernen blitt utforsket ved hjelp av stadig større teleskoper. Med avanserte datastyrte speil kan de endre form opptil 1000 ganger i sekundet og korrigere for jordatmosfærens forstyrrende effekter.

Det svenske solteleskopet på La Palma er et hypermoderne bakkebasert teleskop. Det tar verdens skarpeste bilder av Solens overflate. Detaljer helt ned til 70 km kan observeres, noe som er fabelaktig når vi tenker på at Solen ligger hele 150 millioner km unna. Det kan sammenlignes med du står i Oslo og leser et skilt på en bil som kjører rundt i Trondheim.

Romalderen førte til at vi kunne sende solteleskoper opp i rommet – over jordatmosfæren som forstyrrer billedkvaliteten og blokkerer all ultrafiolett- og røntgenstråling fra Solen. Der oppe kan vi observere Solen kontinuerlig i flere år og er ikke avhengig av skyfri himmel.

En rekke nye solsatellitter er skutt opp de siste tiårene, og en flotilje av sofistikerte instrumenter overvåker Solen døgnet rundt. Siste skudd på stammen er Solar Dynamics Observatory (SDO), skutt opp av NASA i april i år. Satellitten har kameraer med fire ganger høyere oppløsning enn HD TV og tar bilder hvert tiende sekund. Dette produserer ufattelige 1500 GB pr. dag! For solforskere blir dette nesten som å vinne i Lotto hver dag, de bader i stadig nye, gigantiske datamengder.

Ny kunnskap

Solen og dens magnetiske natur gjør den til et usedvanlig spennende laboratorium med fysiske betingelser som ikke lar seg oppdrive i jordiske laboratorier. Blant de fundamentale, ubesvarte spørsmål om Solen er hvordan den ser ut innvendig, og hvordan den varmer den ytre atmosfæren opp til flere millioner grader.

De moderne teleskopene registrerer at atmosfæren er svært urolig og mer dynamisk og strukturert enn tidligere antatt. Slike observasjoner har gitt grunnleggende ny viten og innsikt om hva som skjer på Solen. Vi har funnet kilden til den såkalte solvinden som blåser ut fra Solens atmosfære med hastigheter på flere millioner km/t.
Satellittene har videre gitt oss håp om å få løst et av Solens største mysterier – den superhete koronaen som ligger over den mye kjøligere overflaten. Her er temperaturen flere millioner grader, mens Solens overflate bare er ca. 5500 grader. Hvordan klarer Solen å varme opp atmosfæren uten å varme opp overflaten? Nyere forskning har brakt oss noe nærmere et svar, men vi er langt fra i mål. Her venter det nok en Nobel- eller Kavli-pris for den som finner svaret.

Vi har sett enorme tsunamilignende bølger i solatmosfæren og at kraftige eksplosjoner resulterer i enorme skjelv som får hele Solen til å riste.

Som barn i magen

Vi kan nå studere Solens indre ved å følge lydbølger som forplanter seg. Vi kan lage bilder av strukturen innover mot kjernen på samme måte som en jordmor bruker ultralyd for å lage bilder av et foster inne i magen. Teknikken kalles helioseismologi og ligner på den teknikken seismologer studerer Jordens indre på ved hjelp av lydbølger.

For første gang kunne en se hvordan kraftig magnetfelt fordeler seg under overflaten, og dermed forstå bedre hvorfor solflekker dannes. For første gang kunne vi lage kart over hvordan superhet gass strømmer inne i Solen, som en gigantisk golfstrøm. Ekspertene på dette feltet påstår at vi kjenner gassenes bevegelse i Solens indre bedre enn strømmene i havet.

Teknikken gjør det også mulig å oppdage solflekker som dannes på baksiden av Solen. Dermed kan vi se hvordan de utvikler seg mange dager før de roterer rundt og kan sees på den delen av Solen som vender mot oss. Dette brukes nå til langtidsvarsling av romvær.

Et av fysikkens store uløste spørsmål i de senere år har vært hvorfor vi bare registrerte en tredjedel av den forventede strømmen av nøytrinoer fra Solens kjerne. Helioseismologien bekreftet at tidligere antatte modeller for Solens indre var korrekte, og at de tilsynelatende manglende nøytrinoer skyldtes at to tredjedeler av dem endret karakter på veien til Jorden - og dermed ikke lot seg registrere med det måleinstrumentet som ble brukt.

Sol og klima

Den klassiske interessen var å forstå prosessene på og inne i Solen. Men i moderne tid har vi lært at Solen er en stjerne som hele tiden påvirker livet på Jorden. Variasjoner i solaktivitet har hatt innvirkning på Jordens historiske klima og påvirker også i større og større grad vårt teknologibaserte samfunn. Dermed har solforskningen også fått en viktig praktisk betydning.

Mye av forskningen forsøker derfor å forstå hvordan og hvorfor Solen varierer over tid, og finne ut om vi kan å forutsi hvordan den vil variere i fremtiden.

I dag måles kontinuerlig Solens totale energiutstråling og mengden UV-stråling. Begge deler er viktig for å forstå Solens innvirkning på Jordens klima. Det storstilte naturlig eksperimentet som Solen gjennomførte med sin lave aktivitet, kan gi oss ny kunnskap om Solens kobling til klimaet.

I dag er vi også blitt langt flinkere til å varsle kraftige solstormer som genererer nordlys, men som også kan skade elektronikk og påvirke samfunnsviktig infrastruktur. Dermed kan skadeomfanget reduseres nå som vi går mot et nytt solmaksimum i 2014.

El contenido de las noticias que se presentan en esta sección es responsabilidad directa de las agencias emisoras de noticias y no necesariamente reflejan la posición del Gobierno de México en este u otros temas relacionados.

    

Page 'Breadcrumb' Navigation:

Site 'Main' Navigation: