Social Media Links:

Síguenos:

Cancuún México 29 de noviembre - 10 de diciembre 
Choose your prefered language: Español | English

Kavli Prize. Science and Diplomacy in the same team

Kavli-prisen. - Vitenskap og diplomati på samme lag

Norway
Aftenposten
06/09/2010
Arne Andreassen

Jonas Gahr Støre er med og markerer utdelingen av de vitenskapelige Kavli-prisene denne uken. Forskning er ikke bare vitenskap, men også politikk.

- Utenriksministeren? Hvorfor utenriksministeren? spurte en amerikansk journalist Det Norske Videnskaps-Akademi da han så at utenriksminister Jonas Gahr Støre skulle være innleder under en vitenskapsdebatt i Universitetets Gamle Festsal i Oslo i morgen.

- Selvfølgelig utenriksministeren, var svaret fra Nils Christian Stenseth, biolog og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. - Utenrikstjenesten hjelper oss og vitenskapsattacheene rundt omkring gjør en fantastisk jobb, skryter han.

Stenseth sitter i en gammel staselig sofa i akademiets hus i Drammensveien i Oslo, med utenriksminister Støre sittende ved siden av seg. Støre fremhever vitenskapen som en nyttig tjener for Norges sak. En erfaring han ikke minst gjorde seg i statsminister Gro Harlem Brundtlands tjeneste, da Norge måtte forsvare hvalfangst med vitenskapen som argument.

Vitenskapelig tilnærming - I et møte med daværende visepresident Al Gore i 1993–94 tok han opp hvalsaken, og han fikk denne vitenskapelige tilnærmingen. Hele hvalfangstoffensiven i USA bikket av som følge av det, minnes Støre.

Når jeg nå får telefoner fra mine kolleger i Australia og New Zealand som spør om ikke Norge bare kan slutte med dette, så spør jeg dem om de har ti minutter og forklarer at det er vitenskapelig forankret.

Vitenskapelige argumenter har vært viktig også for Støres kongstanke nordområdesatsingen. Som eksempel nevner han utraderingen av tjuvfisket av torsk.

- Forskerne har levert kunnskaper om bestand og kvoter og utvikling som gjør at politikerne kan handle. Det at den kunnskapen er forankret upolitisk mellom forskernettverk på norsk og russisk side gjør det mulig, sier Støre. Uten politisk agenda.

Stenseth, til daglig professor ved Universitetet i Oslo, sier han som vitenskapsperson ikke har noen politisk agenda, annet en at vitenskapelige resultater skal brukes på en forsvarlig og korrekt måte.

Han og andre forskere har et stort internasjonalt nettverk, som gjør at veien til sentrale beslutningstagere kan være veldig kort. Han kjenner gjennom sitt forskernettverk for eksempel de vitenskapelige rådgiverne til både Storbritannias statsminister og USAs president og har gode kontakter i Kina.

–Vi kan være en hjelp for diplomatiet. Vi kan åpne dører, særlig i de tilfeller der dører er lukket av politiske grunner. Jeg tror også vi har en misjon om å få til en internasjonal forståelse på tvers av politiske barrièrer og på tvers av nasjonale grenser.

Klimadebatt

Samtalen mellom Stenseth og Støre dreier seg mot klimasaken, som har vært svært så drevet frem av ny viten.

Støre er bekymret for at de store landene ikke er villig til å vedta en politikk som kan hindre temperaturheving. Han er skremt over hvordan klimaskeptikerne bruker enhver tvil om forskningsresultater, og trekker paralleller til hvordan tobakksgigantene forsøkte å så tvil om tobakkens kreftfremkallende egenskaper.

- Når folk hører hva forskerne sier om havstigning så sier noen at, «det var vel å ta litt hardt i», men det er min erfaring at forskerne snarere er så varsomme at de ikke tar nok i, sier Støre. –Det er veldig viktig at vitenskapsfolkene forstår det politiske klimaet. Politikere må ha mot til å ta upopulære beslutninger. Forskere har en etisk forpliktelse til noen ganger å si kraftig ifra.

Stenseth sier seg enig; –Ja, vi skal si ifra. Men han understreker også at forskerne ikke kan leke politikere, like lite som politikerne bør leke forskere.

Politikerpress

Han forteller en episode fra da han drev forskning på hval utenfor Alaska. Da kom en amerikansk politiker til ham og sa at de ikke kunne akseptere konklusjonen hans.

- Jeg sa at jeg som forsker ikke kunne forandre den konklusjonen, med mindre de kunne påpeke feil. Jeg sa også at jeg ikke blandet meg inn i hvordan de tolket resultatene, for politikerne må ta hensyn til endel andre ting. Men jeg vil ikke unnlate å fortelle hva den vitenskapelige konklusjonen er. En sammenblanding mellom vitenskap og politikk gir dårlig vitenskap, mener Stenseth – og dårlig politikk.

- Jeg har respekt for det standpunktet, og det er viktig at du har rygg til å si kraftig ifra om det, kommenterer Støre. –Men rundt mye av vitenskapen som nå kommer på klima opplever vi å være i noe av det samme krysspresset som jeg husker fra arbeidet i Verdens helseorganisasjon rundt tobakk. Nemlig det som er tittelen i en bok som er kommet nå, «Merchants of Doubt». Prisenes land.

Norge har allerede erfaring med å dele ut gjeve priser. Med Kavli-prisen til fremtredende forskere innenfor de fremtidsrettede feltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, håper man å gjøre til en stor internasjonal begivenhet hver annet år. - Prisene skaper publisitet om grunnleggende langsiktig forskning, og gjør det forhåpentlig lettere for det politiske system å argumentere for forskning, sier Stenseth.

- Fra et norsk perspektiv er dette veldig bra for Norges omdømme, sier Støre.

El contenido de las noticias que se presentan en esta sección es responsabilidad directa de las agencias emisoras de noticias y no necesariamente reflejan la posición del Gobierno de México en este u otros temas relacionados.

    

Page 'Breadcrumb' Navigation:

Site 'Main' Navigation: