Social Media Links:

Síguenos:

Cancuún México 29 de noviembre - 10 de diciembre 
Choose your prefered language: Español | English

Stoltenberg gives up on a global climate agreement

Stoltenberg gir opp global klimaavtale

Norway
Aftenposten
14/10/2010
Av Christiane Jordheim Larsen

Arbeidet med en ny klimaavtale i FN-regi står bom stille. Jens Stolteberg hjem fra toppmøte uten avtale.

Utenfor FN-hovedkvarteret i Addis Abeba pryder et stort FN-skilt i gull inngangen. Men skiltet har falmet. Tre bokstaver mangler.

Flere og flere mener det er med FN-forhandlingene på klimaområdet som med FN-skiltet som møter oss: Det er mye som mangler. Flere klimatopper, blant andre statsminister Jens Stoltenberg, åpner nå for at FN-prosessen på klimaområdet må reformeres. Det er kontroversielt og kan bety omfattende endringer i det internasjonale arbeidet med å redusere klimautslipp.

Arbeidet med en ny global klimaavtale går nå ifølge EUs klimakommissær Connie Hedegaard «baklengs». Det fikk tidligere statsminister og FNs spesialutsending på klimaområdet, Gro Harlem Brundtland, nylig til å ta til orde for at det kan bli nødvendig å gå bort fra et felles forhandlingsspor i FN-regi.

Oppsikt

Utspillet vakte internasjonal oppsikt. I forrige måned sa USAs sjefforhandler Todd Stern at verden må se seg om etter alternativer dersom et felles FN-spor forsetter å trekke ut – uten resultater. FN-sporet har vært forsøkt i mer enn 20 år uten suksess.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har avsluttet siste møte i FN-gruppen på klimafinansiering. Også han tar nå til orde for reform av hvordan klimaarbeidet er organisert.

–Vi har sett at de store internasjonale forhandlingene må suppleres med mindre arbeidsgrupper, for eksempel innen avskoging eller finansiering. Ikke alt kan fortsette å skje i regi av 193 land, sier han.

–Men problemet er vel at det stopper opp når undergruppenes konklusjoner skal inn i FN-sporet og den «store» klimaavtalen?

–Det er urealistisk at vi får en bred juridisk avtale de neste årene. Jeg mener derfor vi må se på endringer i selve avtalestrukturen slik at vi får en overordnet avtale som er forankret i FN, men hvor ikke alle er med på alle delene. Slik sett kan vi få en egen avtaledel på skog, en på finansiering osv. Gjennom det kan vi få fremgang uten at alle behøver å være med på alt.

Dette er en modell hvor grupper av land går sammen om konkrete tiltak uten å vente på det store flertallet.

Frustrert

Også britiske Nicolas Stern, kjent som en av verdens fremste klimaøkonomer, sier han merker en økende skepsis til et felles FN-spor.

–Det er økende frustrasjon. Vi trenger derfor en prosess som er mindre formell og som gir oss anledning til å gå raskere frem på enkeltområder som skog og finansiering, sier professoren ved London School of Economics.

–Betyr det et fullstendig farvel til et felles FN-spor?

–Nei. Samtidig som vi går raskere frem på noen områder, må vi jakte på en felles avtale som innebærer at så mange land som mulig går sammen om å påta seg kutt, svarer Stern.

Ber Stoltenberg ta ansvar hjemme

FN-sporet er utsatt. Nå må Stoltenberg kutte hjemme, krever Naturvernforbundet

Statsminister Jens Stoltenberg måtte i går forlate FNs hovedkvarter i Addis Abeba i Etiopia, uten noen avtale om hvordan FN-landene kan finansiere kutt i klimagasser i u-land.

I gårsdagens Aftenposten tok Stoltenberg for første gang til orde for å reformere klimaarbeidet i FN. Han tror det er urealistisk å se for seg en global klimaavtale de neste tre år, og ser heller for seg sektoravtaler der noen land går sammen om visse forpliktelser.

De nye signalene får Naturvernforbundet til å reagere. Nå må Norge slutte å utsette klimatiltak hjemme i påvente av en global avtale, mener leder Lars Haltbrekken.

– Klimameldingen ble utsatt ett års tid, delvis med begrunnelse i at man ikke hadde noen global avtale ennå, sier han.

Haltbrekken mener Norge kan utføre raske klimakutt innen petroleums- og transportsektoren, og dessuten ved å fase ut oljefyringen i Norge.

Må bidra

Norge kan ved å kutte hjemme også bidra til å få en global avtale på plass, mener Haltbrekken.

– Hvis rike land tar sitt ansvar og setter i verk store utslippskutt, er det også den beste måten å få klimaforhandlingene på skinner igjen. U-landene vil da se at det er en reell vilje til handling i rike land. Presset mot USA som den store sinken vil øke og det vil være mulig å få med seg Kina og andre store u-landsaktører på en global avtale.

Haltbrekken mener også at rike land, under klimatoppmøtet i Mexico i desember, må ta til orde for å forlenge Kyoto-protokollen i fem nye år, frem til 2017.

Får kritikk

KrFs miljøpolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal uttaler i en pressemelding at Stoltenbergs nye holdning til FN-sporet er en »gavepakke til reaksjonære krefter i politikken.»

–Klimaproblemene er globale, og kan bare løses globalt. Stoltenbergs signaler gjør det lettere for store land som USA å unnlate å påta seg forpliktelser, mener Hjemdal.

Som Haltbrekken mener Hjemdal kutt hjemme må til for å øke tilliten mellom rike og fattige land.

En slik tillit kan kun komme på plass dersom rike land med USA i spissen viser vilje til å kutte egne utslipp, og samtidig bidra med finansiering av utslippskutt i utviklingsland.

- Mer realisme

Ketil Solvik-Olsen (Frp) er på sin side glad for det han kaller mer klimarealisme fra statsministeren.

– Det er gledelig at Stoltenberg innrømmer at Norges linje i klimaforhandlingene ikke har ført frem. Det har FrP advart om lenge. Vi trenger mer realisme i klimamålsettingene, jeg tolker statsministerens innrømmelse som et skritt i riktig retning, sier Solvik-Olsen i en pressemelding.

El contenido de las noticias que se presentan en esta sección es responsabilidad directa de las agencias emisoras de noticias y no necesariamente reflejan la posición del Gobierno de México en este u otros temas relacionados.

    

Page 'Breadcrumb' Navigation:

Site 'Main' Navigation: