Social Media Links:

Síguenos:

Cancuún México 29 de noviembre - 10 de diciembre 
Choose your prefered language: Español | English

A stale story

En muggen historie

Norway
Aftenposten
30/10/2010
Marit Aralt Skaug

Muggsopp har hatt større betydning for demografiske svingninger enn kriger og generaler.

Stor betydning. Klimaendring er en av tidens mest debatterte problemstillinger. Uansett om klimaendringen er menneskeskapt eller ikke, går diskusjonen høyt om hvilke konsekvenser klimaendringene vil få.

Hvordan det vil gå med muggsoppen er det vel ikke mange som ofrer en tanke. Men det kunne det være god grunn til. Muggsopp har hatt større betydning for demografiske svingninger opp gjennom historien enn kriger og generaler.

Endring av klima gir endrede vekstvilkår for muggsopp, og denne enkeltfaktoren kan ha langt større økonomiske og helsemessige konsekvenser enn vi kanskje er klar over.

Daglige miljø

Muggsopp er en del av vårt daglige miljø, på godt og vondt, uten at vi tenker over det. Det skal godt gjøres at vi ikke puster inn soppsporer, for soppsporer forekommer rikelig i luften både inne og ute. Vi spiser mat som er fremstilt ved hjelp av muggsopp, som camembert, brie og roquefortost, vi spiser fermenterte pølser og soyasaus. Vi bruker antibiotika fremstilt av muggsopp når vi blir syke. Og vi får alle i oss muggsoppgifter, selv i mors liv og gjennom morsmelk.

Selv om de aller fleste muggsopper er nyttige i naturen, og harmløse for oss mennesker, kan noen muggsopper gjøre stor skade. Muggsopp er viktige luftallergener. Inhalasjon av muggsoppsporer kan være en medvirkende årsak til akutte feberreaksjoner (kornfeber), astma, allergi og bronkitt, og inneklimarelaterte plager, som heshet og sår hals, tett nese, hoste, kvalme, oppkast, neseblod, og forkjølelse.

Infeksjoner

Muggsopp kan gi livstruende infeksjoner, som aspergillose. Enkelte muggsopp kan danne meget giftige soppgifter som kalles mykotoksiner. Aflatoksiner er noen av de mest kreftfremkallende stoffene vi kjenner, og kan gi akutte forgiftninger og død.

Noen muggsoppgifter kan fremkalle abort, skade nyrene og påvirke nervesystemet. Muggsoppgifter som svekker immunforsvaret gjør mennesker og dyr mer utsatt for infeksjonssykdommer, og kan derved indirekte være årsak til sykdom.

Giftstoffer fra muggent korn har trolig hatt stor påvirkning på sykelighet og dødelighet i befolkningen opp gjennom historien, særlig i perioder med kaldt og fuktig klima. Fra midten av 1300-tallet satte det inn en klimaforverring i Europa, været ble kaldere og fuktigere. Dette var også starten på en flere hundre år lang nedgangsperiode, med uår og hungersnød, og hvor den ene pestepidemien etter den andre gjorde store innhugg i befolkningen. Spedbarnsdødeligheten var høy, og befolkningsveksten var lav. Somrene var kalde og regnfulle, og snøen la seg tidlig på jordene om høsten.

Muggent og rått korn kan ha forårsaket akutte forgiftninger og død, redusert fruktbarheten, svekket immunforsvaret, og derved gjort befolkningen mer mottagelig for infeksjoner som pest, malaria, lepra, og tuberkulose. Jeg tror muggent korn var en medvirkende årsak til den demografiske nedgangstiden og de mange epidemiene som herjet fra midten av 1300 tallet til slutten av 1700 tallet.

Utbredt

Også i våre dager er muggsoppgifter utbredt. Analyser vi har gjort ved Høgskolen i Hedmark viste muggsoppgiften ochratoksin A i samtlige humane blodprøver vi undersøkte. Selv i morsmelk fant vi ochratoksin. Vi fant også ochratoksin i kumelk, og i økologisk kumelk.

Det er anslått at 25 prosent av verdens matvareavlinger er kontaminert med muggsoppgifter. Effektene av dette er ikke bare sykdom hos mennesker, men også økonomiske tap på grunn av reduserte avlinger, dårligere fôrkvalitet, syke husdyr, og importrestriksjoner.

I tropiske områder er aflatoksiner et alvorlig helsemessig og økonomisk problem. I Norge har vi spesielt store problemer med angrep av Fusarium-sopper på bygg og havre. Det er påvist urovekkende høye nivåer av Fusarium-toksiner som DON, HT-2 toksin og T-2 toksin i enkelte kornprøver.

Miljøavhengig

Vekst av muggsopp, og dens evne til å danne muggsoppgifter, er sterkt avhengig av miljøfaktorer som temperatur, fuktighet, insektangrep og tørke. Ustabilt vær, som svinger mellom tørkeperioder og mye nedbør, kan gjøre plantene mer utsatt for soppangrep og øke problemet med muggsoppgifter. Økt temperatur kan gi mer insekter som angriper planter. Skader i plantevevet på grunn av insektangrep og tørkestress gjør plantene mer utsatt for soppinfeksjon. Endring i temperatur og fuktighet kan endre typen av muggsopper som infiserer korn og andre planter. Det betyr at vi må forholde oss til nye arter som kan være allergener, nye typer muggsoppgifter, og kanskje flere soppinfeksjoner, inkludert aspergillose.

Mer nedbør i Nord-Europa, global oppvarming og ekstrem tørke vil derfor påvirke vekst og dannelse av muggsopp. Det blir viktig å utvikle mer kunnskap om muggsopp og muggsoppgifter, slik at vi kan kontrollere og overvåke situasjonen.

Hvordan det går med muggsoppen når klimaet endrer seg, kan vise seg å angå de fleste av oss på en eller annen måte. Muggsopp og muggsoppgifter som forskningsfelt blir derfor ikke mindre viktig i fremtiden.

El contenido de las noticias que se presentan en esta sección es responsabilidad directa de las agencias emisoras de noticias y no necesariamente reflejan la posición del Gobierno de México en este u otros temas relacionados.

    

Page 'Breadcrumb' Navigation:

Site 'Main' Navigation: